Brukeropplevelse, UX-audit, tjenestedesign – disse er nøkkelord som har fått en betydelig økning i interesse de siste månedene.
Flere og flere selskaper innser – at du må ta vare på brukeren først, lære deres behov å kjenne og møte dem.
Det er svært sannsynlig at du har kommet over disse begrepene. Men hvis du ikke helt vet hva som ligger bak dem, har du kommet til riktig sted. I denne artikkelen vil jeg introdusere konseptet ekspert UX-audit og vise deg hvor viktig dette verktøyet er.
Så hva er en brukeropplevelses-audit? Og hva er det definitivt ikke?
En brukeropplevelses-audit er en prosess designet for å identifisere potensielle brukervennlighetsproblemer i et produkt. Det sier teorien – men hva er en audit i praksis?
En UX-audit er en gjennomgang av et produkt (applikasjon, nettside eller system) med fokus på brukervennlighet. Når du gjennomfører en audit, bør du være litt som en streng lærer – se etter feil, mangler, steder der produktet avviker fra standarder for brukeropplevelse, brukervennlighet eller tilgjengelighet.
Hvordan ser denne prosessen ut?
Forløpet av auditen avhenger i stor grad av produktet det gjelder.
Jeg vil sammenligne tilfellet med et eksisterende produkt og et nytt produkt som kommer på markedet.
Hvis det er et produkt som finnes på markedet og har brukere, har vi mer data, og uten tvil bør vi bruke det.
Disse dataene er oftest:
Forretningsmål (er de definert? Hva er disse målene? Oppfyller produktet i sin nåværende form dem?)
Brukermål (finnes det en definert målgruppe? Hvis ja, hvilken type? Hvis ikke, hva viser statistikken om personene som bruker tjenesten vår? Er brukernes behov kjent? Blir de dekket av det nåværende produktet?). Eventuelle salgsdata, statistikk (i hvilke situasjoner brukes produktet vårt oftest? Hva er prosentandelen av forlatte handlekurver? Data samlet inn av kundeservice og helpdesk – dette er svært verdifull informasjon for å finne de såkalte smertepunktene, altså steder/situasjoner der brukerne våre møter problemer med å nå målet.
Lagrede data om produktet, samlet inn og analysert på riktig måte, er et utmerket utgangspunkt for å gjennomføre en audit. De kan være viktige spor ved gjennomføring av en heuristisk analyse, men mer om det om et øyeblikk.
Hva hvis produktet er nytt og vi ikke har all informasjonen ovenfor?
I dette tilfellet vil et godt utgangspunkt være å analysere brukertester, hvis de er gjennomført på produktet. Hva hvis testene ikke er gjennomført (eller vi rett og slett ikke har dataene samlet inn under testene)? Ingenting er tapt. Den felles nevneren for enhver brukervennlighets-audit er heuristisk analyse. En av fordelene er at den kan gjennomføres på svært tidlige stadier i et produkts liv (en enkelt designet skjerm eller til og med en high-fidelity eller low-fidelity mockup er nok for analyse).
Den heuristiske analysen er basert på Nielsens 10 heuristikker.
Dette er et sett med prinsipper som definerer hvordan grensesnitt bør utformes.Nielsen, som anses som en guru innen brukeropplevelse, var medforfatter av følgende heuristikker, som trygt kan beskrives som et UX-dekalog.
1. Vis systemstatus
Systemet skal informere brukeren om hva som skjer og hvor han eller hun er. Når man samhandler med systemet, skal det gi tilbakemelding.
I henhold til denne heuristikken vil brukeren for eksempel få vite om en side som laster lenge gjennom en animert loader, og han vil få vite om at et produkt er lagt i handlekurven gjennom et lite ikon med antall produkter i kurven (kalt badge).
2. Hold systemet i samsvar med virkeligheten
Det er ikke lett å gjette hva dette prinsippet handler om. Nielsens idé var å gjøre nettsiden/systemet/applikasjonen forståelig for enhver internettbruker. Produktet bør bruke brukerens språk. Med andre ord – innholdet bør være så tilpasset målgruppen som mulig. Vanskelig språk fullt av tekniske ord vil ikke appellere til en amatørfotograf som leter etter sitt første kamera. På samme måte kan for uformelt språk rettet mot profesjonelle føre til tap av tillit til produktet vårt.
3. Gi brukeren full kontroll
Denne heuristikken sier at brukeren, når han eller hun samhandler med systemet, skal ha full kontroll. Har et produkt havnet i handlekurven ved en feil som brukeren ikke ønsker å kjøpe? Eller kanskje han eller hun har ombestemt seg? Da skal brukeren kunne fjerne produktet fra handlekurven på en intuitiv og enkel måte.
4. Følg standarder og oppretthold konsistens
Det er viktig å huske at produktet vårt ikke er en isolert øy. Brukerne våre bruker mange andre applikasjoner, systemer eller nettsider. Ved å bruke dem lærer vi alle visse standarder; en mental modell blir skapt. Hva er det? Kort sagt er det vår idé om hvordan et objekt, produkt eller en tjeneste bør se ut. Et enkelt eksempel er utformingen av en nettside; de fleste av oss vil lete etter navigasjon øverst på siden. Bruk av etablerte standarder vil fremskynde prosessen med å “lære” et nytt system/nettside eller applikasjon.
5. Forebygg feil
Det enkleste eksempelet er en situasjon som har skjedd med oss alle: å sette et nytt passord. Hvis det må oppfylle krav – informer brukeren om dem. For eksempel: passordet bør bestå av minst åtte tegn, store og små bokstaver osv.
I tillegg er det god praksis å la brukeren forhåndsvise passordet.
Disse enkle tiltakene vil bidra til å unngå feil og dermed frustrasjon.
6. Gi valg i stedet for å kreve memorering
Brukernes tilfredshet vil øke kraftig hvis vi ikke krever at de må huske informasjon. Prosesser bør utformes slik at dette unngås.
Et eksempel? Tenk deg en situasjon der en bruker må velge et abonnement. Hvis vi presenterer hvert abonnement på en egen side, må brukeren huske noe av informasjonen for å kunne sammenligne. Dette bør unngås. Hva hvis memorering er nødvendig? Da bør du sørge for at informasjonen består av maks 4–7 elementer (for eksempel vil en PIN-kode for verifisering bestå av 4 sifre). Hvorfor akkurat 4? Millers lov sier at en person i gjennomsnitt er i stand til å lagre informasjon bestående av 4–7 elementer. Jo færre elementer, desto enklere og lengre huskes informasjonen.
7. Sikre fleksibilitet og effektivitet
Denne heuristikken minner oss om at produktet vårt vil bli brukt både av nybegynnere og såkalte superbrukere (mer avanserte brukere). Hvordan møte behovene til begge grupper? Vi bør inkludere funksjoner som gjør systemet enklere å bruke (f.eks. hint, opplæring osv.) og funksjoner som gjør bruken raskere (tastatursnarveier, personalisering osv.). I tillegg bør vi tenke på fleksibilitet når det gjelder tilgjengelighet. Vil en person med nedsatt syn kunne forstørre teksten?
8. Sikre estetikk og minimalisme
En av de mest tvetydige heuristikkene å evaluere. For hver av oss betyr estetikk noe forskjellig. Heldigvis kan vi også her stille de samme spørsmålene:
Er grensesnittelementene konsistente? Opprettholdes konsistensen? Gir fargene tilstrekkelig kontrast? Er tekststørrelsene passende? Er vi sikre på at alle elementene i grensesnittet er nødvendige? Mange ganger vil det å fjerne et element forbedre både utseende og intuitivitet.
9. Håndter feil
Et produkt bør forutse så mange scenarier som mulig. Ett av dem er at det oppstår en feil. I en slik situasjon bør brukeren få beskjed om hvor feilen er og hvordan den kan rettes. Feilhåndtering er svært sensitiv for hvilket språk du bruker. Unngå teknisk sjargong, og forklar heller enkelt hvor problemet ligger.
10. Gi hjelp og dokumentasjon
Dette handler om å gi hjelp til hvordan systemet brukes. Selv den best designede nettsiden, applikasjonen eller systemet kan være uforståelig for noen. Hvilke praksiser bør du følge?
Det finnes mange løsninger: FAQ-seksjoner, lenker til kundeservice eller bruk av chatbot som løser problemer.
UX-dekalogen definerer presist hva som bør tas hensyn til ved analyse av et produkt.
Hva er derimot ikke en audit?
Alle subjektive meninger som ikke er støttet av forskning og analyse av data. En heuristisk analyse som ikke dekker alle heuristikkene vil heller ikke være en audit.
Når bør du gjennomføre en UX-audit?
Uten tvil vil en audit spare tid og penger ved redesign av et eksisterende produkt. Den vil tydelig vise hva som må endres, hvilke elementer som fungerer bra, hva som mangler og hva som kan fjernes. Informasjon hentet gjennom auditen kan påvirke produktiviteten til designere positivt.
En UX-audit er et uvurderlig verktøy når du ønsker å lansere et nytt produkt på markedet. Som du vet, får man bare én sjanse til å gjøre et førsteinntrykk. Derfor er det verdt å gjennomføre en audit av det ferdige produktet for å unngå feil.
Og hvordan kan det å droppe en audit ved redesign slå ut?
Dette oppdaget Avon på en smertefull måte da de i 2013, etter å ha innført endringer i systemet for konsulenter… opplevde en bølge av oppsigelser. Årsaken viste seg å være et altfor komplisert system (iPad-versjonen, som oftest ble brukt av selgere).
Avslutningsvis er UX-audit et kraftig verktøy. Det kan endre skjebnen til et produkt og spare ressurser som tid og penger. Det er verdt å huske på, spesielt i nøkkeløyeblikk i et produkts liv.
Gratis B2B SaaS produktprissettingskalkulator
Laget av Claude 3.5 Sonnet:
Advanced B2B SaaS Pricing Calculator
Base Cost per User (Monthly):The minimum cost to serve one user per month, including hosting, support, etc.
Number of Premium Features:Count of advanced features that differentiate higher tiers from the basic offering.
Market Position: Entry-level Mid-market EnterpriseYour target market segment.
Average Competitor Pricing (Optional):The average monthly price of similar products in the market. Leave blank if unsure.
Estimated Customer Lifetime Value (Optional):The total revenue you expect from a customer over their entire relationship with your business. Leave blank if unsure.
Customer Acquisition Cost (Optional):The average cost to acquire a new customer. Leave blank if unsure.
Expected Monthly Churn Rate (%) (Optional):The percentage of customers you expect to lose each month. Leave blank if unsure.
Calculate Pricing StrategyMade by ChatGPT:
