Spekteret av designmetodologier blir stadig bredere. Populariteten til brukeropplevelse i bransjen vokser over hele verden, men det er et begrep som ofte blir forvekslet og ikke forstått riktig. Men hva er egentlig brukeropplevelse, og hvilken betydning har det i webdesign?
For å bedre forstå dette begrepet, vil jeg gå tilbake til definisjonen av ordet design, som er svært bredt forstått. De har én ting til felles: det er for mennesker („Design is for people”). Don Norman skriver i sin bok Design of Everyday:
„Design is really an act of communication, which means having a deep understanding of the person with whom the designer is communicating.”
å løse sine egne problemer. Den virkelige brukeren vet derimot ingenting om nåværende trender, ønsker ikke å vite hvordan man velger riktige skrifttyper i et design, men ønsker i stedet et produkt som fungerer og som de kan bruke.
På 1980-tallet antok Don Norman at mennesket skulle stå i sentrum av designprosessen. „Human-centered design points, on the one hand, to the functional nature of the design process, the design result is to be easy to use whether it is a product, service, communication or any other area of design work, and, on the other hand, to the emotional conditioning of humans and their relationship to the above-mentioned areas of design work… and the guiding principle of human-centered design is to be the trouble-free use of products by users.”
Human centered design (HCD) er et visst „rammeverk” som kan brukes i forretningsstrategier, og det forutsetter et menneskelig perspektiv som tas hensyn til i hvert trinn av designet – fra å diagnostisere problemet til å skape det ferdige produktet. I prosessen oppstår observasjoner og konklusjoner fra forskning og direkte kontakt med brukeren, noe som ikke innebærer å ukritisk implementere brukernes ønsker, men å lete etter atferdsmønstre og årsaker til problemer. Dette konseptet har sine røtter i antikk ergonomi; Hippokrates beskrev hvordan man skulle designe en kirurgs arbeidsplass. Dette inkluderer belysningen i rommet, plasseringen av kirurgen – „the surgeon can stand or sit, in a position that is comfortable for him” – og plasseringen av instrumenter; „They must be positioned in such a way that they do not impede the surgeon’s work and, when required, are within easy reach.”
Ser vi litt nærmere i tid, brukte Toyota i 1940 prinsipper for Human-Centered-Production i sitt daglige arbeid. Målet var å forbedre ansattes produktivitet ved å skape et riktig arbeidsmiljø. En svært viktig del av historien om brukeropplevelse er boken Designing for People, skrevet av Dreyfuss Henry. I den utforsker designeren temaet menneskelig opplevelse i forhold til et vellykket produkt. Han konkluderer med at friksjonskraften som oppstår mellom et produkt og et menneske er et tydelig tegn på en feil fra designerens side. Hvis produktet derimot får mennesker til å føle seg komfortable og mer villige til å kjøpe det, kan dette beskrives som en suksess. Med HCD har vi muligheten til i prosessen å møte brukernes reelle behov og finne løsninger som er fordelaktige og behagelige både for forretningen og brukerne.
Donald A. Norman regnes som grunnleggeren av begrepet user experience design. Nielsen Norman Group, et amerikansk konsulentselskap ansett som en autoritet på området, definerer nå feltet som
alle aspekter ved brukerens interaksjon når de bruker tjenester og produkter.
Google definerer det som brukeropplevelsen knyttet til en nettside eller mobilapplikasjon. Og det stemmer – brukeropplevelse er i størst grad knyttet til ny teknologi og design av interaktive produkter.
Som nevnt ovenfor er forskning, observasjon og direkte kontakt med brukeren grunnlaget for brukeropplevelse. Dette beskrives tydelig av Iga Mościchowska og Barbara Rogoś-Turek i boken Research as the Basis of UX. De fremhever de tre viktigste egenskapene ved et produkt: brukervennlighet, attraktivitet og det å skape positive følelser under bruk. Ifølge dem, hva gjør at et produkt får god brukeropplevelse?
„It is no longer enough for an application to provide certain functions. It has to be easy to use, fast, it has to evoke positive emotions easily.”
Nielsen Norman Group er også enig og sier, med henvisning til brukervennlighet:
„On the Web, usability is necessary condition for survival. If a website is difficult to use, people leave. If the homepage fails to clearly state what a company offers and what users can do on the site, people leave. If users get lost on a website, they leave. If website’s information is hard to read or doesn’t answer users’ key questions, they leave”.
Hva betyr brukeropplevelse i webdesign? „User experience is desired, needed and liked – it is a product that is above all interactive. It makes the interaction between the site and the user as easy and comfortable as possible. Web services and mobile applications have become part of our daily lives, and everyone has probably experienced using a „bad product” at some point. Hvis en bruker, når han eller hun bruker en applikasjon, ikke klarer å finne informasjonen de trenger i øyeblikket, vil det føre til irritasjon, som igjen fører til at produktet blir forlatt. Brukeropplevelse bidrar definitivt til å unngå slike situasjoner. Hvis målet med tjenesten eller applikasjonen vår er å gi informasjon eller øke forretningsresultater, kan vi ikke marginalisere brukeropplevelse.
Som vi kan observere, er det ikke lenger nok å ha et vakkert produkt som tilbyr nødvendige funksjoner. På samme måte er en designer heller ikke bare en grafisk designer i tradisjonell forstand. Han må være klar for utfordringer og for å lære nye ting. En UX-designer kombinerer i prosessen: psykologi, forretningsanalyse, kommunikasjon, grafisk design, etikk, sosiologi, forskning, må kjenne til forbrukeratferd, databehandling og mye mer. Denne retningen innen design er fortsatt i utvikling, ulike metoder for prosjektstyring oppstår, men jeg identifiserer tre hovedretninger innen brukeropplevelse: forskning, prototyping og testing, hvor hver av dem inkluderer enda flere elementer. Godt designet UX i et prosjekt kan redusere kostnader (for eksempel ved å fjerne unødvendige funksjoner fra applikasjonen) og på en måte redusere risiko, som dessverre alltid er til stede. Man kan si at brukeropplevelse fungerer som et filter i designprosessen, som både kan fjerne unødvendige elementer og hjelpe med å finne funksjoner som passer perfekt for brukeren.
Lida Lukashuk
@lidlco
Litteraturliste
- Mariusz Wszołek, Krzysztof Moszczyński (2011) Algorytmizacja procesów projektowych
- Mariusz Wszołek (2015) Strategię akcelerujące pracę kreacyjną
- https://careerfoundry.com/en/blog/ux-design/the-fascinating-history-of-ux-design-a-definitive-timeline/
- https://www.invisionapp.com/inside-design/a-brief-history-of-user-experience/
- I. Mościchowska, B.Rogoś-Turek (2009) Badania jako podstawa User Experience
- https://www.nngroup.com/articles/usability-101-introduction-to-usability/
- I. Mościchowska, B.Rogoś-Turek (2009) Badania jako podstawa User Experience
