I fjor tok Rocksoft inn en designer med en imponerende portefølje, men uten kommersiell erfaring, sammen med to personer som gikk fra grafisk design til UX/UI. Dette skapte en fempersoners designavdeling i selskapet vårt, uten struktur eller en sammenhengende utviklingsstrategi.
Vårt første tiltak var å etablere regelmessige møter eller workshops, der vi gikk i dybden på ulike designtemaer. Ved å oppmuntre alle til deltakelse var vårt hovedmål klart: å skape et miljø der designerne kunne lede workshops med selvtillit, øke sin egen trygghet og berike sin kompetanse.
Disse møtene var svært fruktbare! Både min egen innsats og innsatsen til mine meddesignere økte. Likevel hadde det opprinnelige formatet for møtene våre en betydelig mangel: mangelen på en definert utviklingsplan. Jeg følte at temaene var spredte og manglet organisering. Samtidig stilte min sjef, Piotr, et viktig spørsmål: «Mentoring eller coaching? Hvilken tilnærming tror du ville være best?» Jeg vil ta for meg dette spørsmålet i konteksten av utvikling av prosjektteamet snart. Men først, la oss forstå disse begrepene.
Hva er mentoring?
Mentoring er et langsiktig forhold basert på tillit, der en erfaren person (mentor) deler kunnskap, erfaring og råd med en mindre erfaren person (mentee). Det legger vekt på personlig og profesjonell vekst hos mentee, og veileder dem mot spesifikke mål og ferdighetsforbedring.
Hva er design coach?
På den andre siden innebærer coaching en kortsiktig prosess der en coach hjelper klienten (coachee) med å definere mål, utvikle ferdigheter og gjennomføre ønskede endringer. Det retter seg ofte mot spesifikke profesjonelle utfordringer, der coachen bruker spørsmålsteknikker for å stimulere problemløsningsevner og endre atferd.
Den avgjørende forskjellen mellom mentoring og coaching ligger i relasjonens natur: mentoring handler om veiledning og deling av erfaring, mens coaching fokuserer på å gi klienten mulighet til selv å løse problemer og nå mål. Mentoring er vanligvis mer varig og relasjonsbasert, mens coaching ofte fokuserer på kortsiktige mål og atferdsendringer.
Etter å ha fordypet meg i disse metodene og deres potensial, spurte jeg meg selv: «Må jeg egentlig velge?» For å finne svaret bestemte jeg meg for å samle innsikt direkte fra våre designere. I tillegg ønsket jeg å identifisere våre fokusområder. Hvordan kunne jeg håndtere mange spørsmål samtidig?
Sailboat-metoden
Sailboat-workshops, en interaktiv strategi brukt i prosjektledelse, teamutvikling eller strategiplanlegging, presenterer et metaforisk bilde der skipet symboliserer målet, seilene representerer faktorer som bidrar til å nå målet, ankeret symboliserer hindringer, og vinden representerer eksterne faktorer.
Under disse workshopene identifiserte vi i fellesskap fire områder, og gjennom avstemning prioriterte vi de mest kritiske og relevante områdene for forbedring i vår nåværende situasjon.

Mål
Hjelper oss med å definere en «north star» for profesjonell vekst. Helt i begynnelsen av workshopene satte vi opp våre mål.

Hindringer
Alt som gjør gjennomføringen av oppgaver vanskeligere

Støttende faktorer

Innsikt
Som det fremgår, identifiserte vi raskt utviklingsområder, noe som i stor grad hjalp oss med å velge og planlegge temaer for kommende møter/workshops. Viktigst av alt gjorde disse workshopene og det tettere samarbeidet med designerne det mulig å tilpasse temaer for individuell utvikling, slik at de passet hver designers forbedringsområder og kommende utfordringer i arbeidet.
Etter å ha analysert workshopene gikk det opp for meg at én metode ikke ville være tilstrekkelig. Løsningen kom naturlig: DET KOMMER AN PÅ. La oss se nærmere på følgende innsikter:

For disse utfordringene virker mentoring som svaret. La oss se på tilbakemeldingene nedenfor:
Denne informasjonen tyder på at coaching også kan være egnet for teamet vårt.

Det kommer an på – høres det kjent ut?
Forskning, workshops og samtaler med designerne bekreftet mitt syn: den optimale tilnærmingen avhenger av situasjonskonteksten. Akkurat som i produkt- eller prosjektutvikling gir fleksibilitet og evne til å tilpasse seg brukernes nåværende behov de beste resultatene. På samme måte er tilpasningsevne avgjørende i utviklingen av et UX-team/guild, og styrer våre neste steg avhengig av alle faktorer.
Svaret på spørsmålet om hvilken av metodene man bør velge, innebærer etter min mening å forstå at man må være responsiv til den nåværende situasjonen i teamet og kontinuerlig adressere teamets behov.

